21.1 Mange kulturer og nasjoner ombord

De store endringer i den maritime næring medførte en vesentlig økning i utenlandske sjømenn*Lamvik GM. 2002. The Filipino seafarer. A life between sacrifice and shopping. Trondhjem, Norwegian University of Science and Technology, Dept. of Social Anthropology. Dr Art. 215 pp. på norskeide skip. Moderne shipping er kanskje den mest internasjonale industri vi har, og er preget av både multikulturalisme og høy teknologi. På tross av stadig bedre teknologiske hjelpemidler anslåes fortsatt 80 % av ulykkene å ha sammenheng med den menneskelige faktor *Berg N. et al. 2013. The impact of ship crews on maritime safety. Turku, Centre for Maritime Studies, 48 pp. . Multikulturelle mannskaper gir mange utfordringer ombord. Sikker*Bye R. et al. 2007. Professional culture and risk perception: Coping with danger on board small fishing boats and offshore service vessels. Reliability Engineering & System Safety. 92, 12; 1756-1763. Almklov PG. et al. 2018. Taming a globalized industry – Forces and counter forces influencing maritime safety. Marine Policy, 96; 175-183. Poggie JJ. et al. 1996. Intracultural Variability in the Cognition of Danger Among Southern New England Fishers. Marine Resource Economics, 11, 1; 23-30. drift er ett område hvor både kommunikasjon, språk, og kulturelle forskjeller kan være utfordrende*Blystad R. 1992. Verne og miljøproblematikk på skip med flerkulturell bemanning. Oslo, AFI Notat 4/92, Arbeidsforskningsinstituttet..

Alle skip må registreres. I Norge har vi både et norsk og et internasjonalt norsk register (NIS). Ideen bak opprettelsen av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)*Skipsrederen Erling Dekke Næss (1901–1993) presenterte ideen i 1984. Han var ellers berømt for å være den første rederen som flagget ut til Panama allerede i 1931. Nå var det han som foreslo å lage et Norsk Internasjonalt Skipsregister (Næss, ED. 1984. Næss-planen til bevaring av norsk skipsfarts viktigste ressurser. Bergen, Norges Handelshøyskole, Skipsfartsøkonomisk Institutt, 24 ss.) i Bergen i 1987 var å kombinere norsk skipsfartskompetanse og kapital med rimelig utenlandsk arbeidskraft*Brautaset 2008; 578..

I tillegg finned det et tredvetalls land som tilbyr det som kalles bekvemmelighetsflagg. Bekvemmelighetsflagg ble første gang brukt i 1922 og begrunnelsen var ønsket om å unngå amerikanske begrensninger på alkohol under forbudstiden*«The first transfer of ships to Panama’s register in 1922 involved two US passenger ships wishing to serve alcohol to passengers during Prohibition.» https://www.bbc.com/news/world-latin-america-28558480 Anvendt: 2019-02-28..

21.2 Lettere å bli godkjent sjømannslege

Johan Foss sluttet som rederilege i 1987 da Wilhelm Wilhelmsen måtte innskrenke virksomheten på grunn av dårlige økonomiske tider. Han begynte da egen virksomhet midt i Oslo som en slags felles bedriftshelsetjeneste og hadde mange kunder fra den maritime næring, med Wilhelm Wilhelmsen som den største. Dr. Foss søkte om godkjennelse som sjømannslege, men fikk avslag. Han gikk til sivilt søksmål mot Direktoratet for Sjømenn og forlangte godkjennelse samt tapt arbeidsfortjeneste. Like før rettsaken skulle avholdes ble det inngått forlik. Foss fikk godkjennelsen saksomkostninger ble dekket, men tapt fortjeneste ble ikke*Notat fra Foss JB. 2019-03-08. Et paradigmeskifte for sjømannsleger..

Saken medførte at det ble lettere for leger i byer med offentlige sjømannslegekontor å bli godkjente sjømannsleger.

21.3 Oljetåke og skipsmaskinister

Kristin von Hirsch Svendsen gjennomførte en undersøkelse av skipsmaskinisters eksponering for oljetåke og effekt på lunger og hud i perioden 1993 til 1996. Fokus var fergemannskaper i Midt-Norge og undersøkelsene ble gjennomført i samarbeid med sjømannslegene. Arbeidet ble støttet av Statoils fond for arbeidsmedisinske forskning. Konklusjonen var at konsentrasjonen av oljetåke var lav, men at maskinistene hadde en to ganger så stor forekomst av hudplager og plager fra luftveiene sammenlignet med andre sjøfolk*Svendsen KvH. 1998. Karakterisering av eksponering for oljetåke og helseeffekter på lunger og hud hos skipsmaskinister. Samlerapport fra et prosjekt om helse og eksponering for oljetåke blant skipsmaskinister på ferger i Midt-Norge. Trondhjem, Regionsykehuset i Trondheim, Arbeidsmedisinsk avdeling. 35 ss. Problemstillingen er grundigere behandlet i hennes dr ing grad fra NTH i 1997. Se også Svendsen KvH. et al. 1997. Characterization of exposure to mineral oil mist and effects on the lungs and the skin of marine engineers. American Journal of Industrial Medicine, 32; 84–89. Svendsen K. et. al. 1997. Skin disorders in ship’s engineers exposed to oils and solvents. Contact Dermatitis, 36; 216-220..

21.4 Dansk Søfartsmedicinsk Institut

I 1992 ble det opprettet et Søfartsmedicinsk Institut i Esbjerg*Jepsen JR. 2011. Center for Maritim Sundhed og Sikkerhed på Syddansk Universitet i Esbjerg – Udvikling og status. DoCumentum Navale, 16, 2; 2-6.. Instituttet har utviklet*Fra 1992 til 1999 var institutet en del av Sydjysk Universitetscenter i Esbjerg. Det var basert på en utredning – Jepsen JR. 1989. Etablering af et søfartsmedicinsk institut. Udredning til Industriministeriet: Forfattet af den søfartsmedicinske arbejdsgruppe. I 2000 ble enheten omgjort til en uavhengig Forskningsenhed for Maritim Medicin lokaliseret til Syddansk Universitet i Esbjerg. Syv år senre ble Forskningsenheden omoragnisert til Center for Maritim Sundhed og Sikkerhed, ved Institut for Sundhedstjenesteforskning, Syddansk Universitet. CMSS er en del av Institut for Sundhedstjenesteforskning, Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet ved Syddansk Universitet (Jepsen 2011; 3). seg til det som i dag er Center for Maritim Sundhed og Samfund (CMSS)*Herttua K. (red). et. al. 2017. CMSS – 25 års jubilæumshæfte. Odense, Syddansk Universitetsforlag, 124 ss..

Søfartsmedicinsk Institut ble opprettet av Folketinget. Forslag om å opprette instituttet vektlegger den store dødeligheten i næringen og viser til at fiskere har vel 40 ganger så stor sjanse til å dø på jobben og sjøfolk ellers har om lag 20 ganger så stor dødelighet av ulykker. Arbeidsmiljøloven gjelder ikke på sjøen og behovet for kunnskap og tiltak ble oppfattet som påtrengende*Forslag til Folketingsbeslutning om arbejdmiljø og arbejdsmedicin for fiskere og søfolk 1986/1 BSF 173 / Offentliggørelsesdato: 21-05–1988. Folketingsbeslutning om støtte til driften af et Søfartsmedicinsk Institut. 1990/2 BSF 79 / Offentliggørelsesdato: 31-05–1991. Forut for beslutningen i Folketinget var det også utgitt en bok som oppsummerer status innen fagfeltet – Jepsen JR. et al. 1988. Sjøfarts- og fiskerimedicin. Status og udvikling. Esbjerg, Sydjysk Universitetsforlag. 213 ss..

Instituttet har gjort et stort arbeid i løpet av sin eksistens og en rekke forskningsartikler er publisert*Jepsen JR. et al. 2001. Maritim medicin I: Månedsskrift for praktisk lægegerning 79; 97-108. Jepsen JR. et al. 2001. Maritim medicin II. Månedsskrift for praktisk lægegerning, 79; 177-184..

Instituttet har inspirert andre og i 1998*Sommerfelt-Pettersen J. 1998-12-04 Referat fra besøk på Søfartsmedisinsk lnstitut. var Svein Ivar Kristoffersen, assisterende fylkeslege i Rogaland, og orlogskaptein Jan Sommerfelt-Pettersen, medisinsk hovedlærer i Sjøforsvaret, på besøk på senteret. Begge var med i den arbeidsgruppen som laget rapporten som ble lagt til grunn for etableringen av Norsk Senter for Sjøfartsmedisin*I dag Norsk Senter for Maritim og Dykkermedisin. i Bergen 2005.

Den 18. november 2000 ble Dansk Selskab for Maritim Medicin etablert i et møte på Fiskeri og Søfartsmusset i Esbjerg. Selskabet ble stiftet på bakgrunn av og i nært samarbeide med Forskningsenheden for Maritim Medicin i Esbjerg*Herttua 2017; 38. . Fra 2002 ble vårt tidsskrift, DoCumentum Navale, utgitt i samarbeid med Dansk Selskab for Maritim Medicin.

21.5 Felles internasjonalt ekspertnettverk i maritim medisin

Maritim medisin er et fagfelt som har vært svært internasjonalt preget i lang tid. Det henger selvfølgelig sammen med sjøhandelens internasjonale karakter. De mange internasjonale konferanser og initiativ fra for eksempel det Internasjonale Røde Kors understreker dette.

Ekspertene på maritim medisin har også hatt sine internasjonale møter. I utgangpunktet var det to serier av konferanser etter den andre verdenskrig. En serie konferanser foregikk i Øst-Europa og en i Vesten *Tomaszunas S. 2003. Activities in maritime medicine in countries of Central and Eastern Europe: symposia on maritime medicine, 1963–1989. International Maritime Health. 54, 1-4; 177-181. .

21.6 Aktiviteten i 1993

Ved utgangen av 1993 var det 127 sjømannsleger som var autorisert av Sjøfartsdirektoratet. Direktoratet gjennomførte et fagseminar i sjøfartsmedisin med over 509 læger fra Norge og utlandet. Det var også representanter fra sjøfartsmyndighetene i Sverige og Danmark samt næringen. Direktoratet gjennomførte også et seminar for godkjente sjømannsleger i Polen. Direktoratet hadde også startet opp et prosjekt for å avhjelpe og unngå post-traumatiske forstyrrelser hos sjøfolk som har vært utsatt for piratoverfall» *St. meld. nr. 32. (1993–1994). Om Sjøfartsdirektoratets virksomhet i 1992 og 1993; 18..

21.7 Kurs på Hurtigruten, 1993

Foreningen så et behov for å heve det faglige nivået på de praktiserende sjømannsleger. Fra 13. til 17. oktober 1993 arrangerte foreningen for første gang sitt eget faglige kurs. Dette ble – ikke unaturlig – arrangert ombord på hurtigruteskipet MS «Kong Harald» fra Bergen til Tromsø. Det var hele 52 deltagere på kurset inklusive foredragsholdere. Kurset ble støttet med midler fra Den Norske Lægeforening, da foreningens kvalitetssikringsutvalg skulle ha møte i forbindelse med seminaret.

Dette var vårt første egne faglige kurs. Hvilke problemstillinger var sentrale i maritim medisin i 1993?

Terje Blix Lie åpnet kurset med et foredrag om «Hva er spesielt med sjømannsyrket?» Avdelingsdirektør Arne Flåtrud fra Sjøfartsdirektoratet snakket om «Rusmiddelpolitikk» og «Arbeidsplassen. Skipstyper og bemanning». Klara Bryn Stene, Sosialantropologisk Institutt, foreleste om «Flerkulturelt mannskap». Sjømannslege Jon Vold fra Tromsø så nærmere på «Forskrift for legeundersøkelse av arbeidstakere på skip og Instruks for legeundersøkelse av arbeidstakere på skip.»

Vi var med på redningsøvelse, brann- og livbåtdrill. Sjømannslege Torleiv Kvalvik talte om «Helseundersøkelse av arbeidstakere på skip i praksis» og «Dispensasjoner og hyrenektelser». Unni Kvåle Grue snakket om «Trygderegler for sjøfolk på norske og utenlandske skip» og Lie om «Oppfølging av sykeavmønstringer og katastrofer. Radio Medico.»

Flåtrud åpnet lørdag morgen med «Sykdoms- og ulykkespanoramaet hos norske sjøfolk. Offentlig organisering av skipsfarten. Sjømannsloven, tariffavtaler. Kontroll av sikkerhet.» og Lie forklarte om «Forebyggende tiltak, hygiene, kosthold, vaksinasjon og malariaprofylakse.» Vi hadde gruppearbeid og forelesning av professor Per Fugelli om «Fiskernes arbeidsmiljø» og professor Øivind Larsen om «Sjøfartsmedisinens historie». Kvalvik introduserte «Forskning i sjøfartsmedisin.» Seminaret ble avsluttet med paneldiskusjon med representanter for mannskapets ulike fagforeninger og rederiets mannskapssjef.

Terje Blix Lie forteller at været ikke alltid var like bra og at

«… flere kolleger måtte ut for å kaste opp (pga. urolig vær) mens jeg holdt forelesning om sjøsyke»*Lie TB. 2018-10-21. Beretning om min tjeneste som sjømannslege. Manuskript..

21.8 Temanummer av Utposten, 1994

I 1994 lagde Utposten et temanummer om sjøfartsmedisin.

Nummeret innehold blant annet følgende relevante artikler:

• Geir Sverre Braut. Leder: Vår ære og vår makt.

• Eystein Straume. Sjøfartsmedisin – hva er det?

• Aksel Schreiner. Medico – Legeråd til norske sjøfolk i utenriksfart.

I lederen skriver Geir Sverre Braut

«Både sjømannslegeordninga og [Radio] Medico er uttrykk for ein del av ein temmeleg usyneleg kompetansenettverk i norsk helseteneste. l tillegg til desse to ordningane, kjem ei rekkje ordningar knytt til norsk petroleumsverksemd. Alle operatørselskapa har medisinsk-fagleg ansvarlege legar. Sjøfarts- og offshoremedisinen er på mange måter ei syntese av allmenn-. arbeids- og samfunnsmedisin.»

Braut bruker sin leder til å trekke frem Aksel Schreiner, sjef i Radio Medico, og spørre om det ikke er på tide med en offentlig utredning om medisinsk støttetjeneste for sjøfart, fiskeri og offshore. Han trekker fram Straumes spørsmål om det ikke er på tide med en professor i sjøfart-, fiskeri- og offshoremedisin.

21.9 Er det greit med høreapparat hos navigatører?

I Stortingets spørretimen den 26. oktober 1994 stilte representanten John Alvheim (Frp) spørsmål til handelsministeren. Han lurte på hvorfor ikke høreapparat kunne brukes på lik linje med briller for navigatører på skip*Stortingstidende. 1994-10-26. Spm. fra John Ingolf Alvheim om hvorfor Sjøfartsdirektoratet ikke aksepterer høreapparater som teknisk audiologisk hjelpemiddel på linje med briller ved sertifisering av sjøfolk; 540.. Det er ikke ofte seleksjonsmedisinske problemstillinger dukker opp fra Stortingets talerstol.

Handelsminister Grete Knudsen går gjennom regelverket og påpeker at det er mulig å søke dispensasjon fra kravet. Hun påpeker videre at det har vært gitt unntak i slike saker. Avslutningsvis anbefaler hun sunn fornuft i slike vurderinger forutsatt at sikkerheten kommer først. Alvheim følger opp med et tilleggsspørsmål om ministeren vil sikre at dagens regelverk oppdateres i forhold til den rivende tekniske utvikling på høreapparater. Ministeren ville gjøre akkurat det*Bestemmelsene om høreapparat ble liberalisert i FOR 2001-10-19-1309 Om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip..

21.10 Det ble ikke et Norsk Selskap for Sjøfartsmedisin likevel, 1995

I mars 1995*1995-03-31 Norsk Selskap for Sjøfartsmedisin. Invitasjon til grunnleggelse. Underskrivere var Jan Sommerfelt-Pettersen, Sjøforsvaret. Vilhelm Koefoed, Sjøforsvaret. Jan Risberg, NUTEC. Leif Aanderud, Haukeland sykehus. ble interesserte invitert til etablering av Norsk Selskap for Sjøfartsmedisin den 24. mai. Hensikten var å bli

«bli en aktiv interessegruppe som har som virkefelt å bedre den medisinske tjeneste for sjøfolk.»

Bakgrunnen var frustrasjon over den eksisterende, men ikke aktive, Norsk forening for sjøfartsmedisin.

På møtet holdt kapteinløytnant Jan Sommerfelt-Pettersen innlegg om «IMO-retningslinjer- krav til medisinsk utdannelse av sjømenn», professor Aksel Schreiner innlegg om «Sykdom ombord – erfaringer fra Radio Medico» og overlege Leif Aanderud innlegg om «Sjøfartsmedisin til Bergensmiljøet- hva kan vi tilby».

Det hadde vist seg overraskende vanskelig å komme inn i det sjøfartsmedisinske miljøet. Jan Sommerfelt-Pettersen hadde søkt godkjennelse som sjømannslege fra Sjøfartsdirektoratet og fått avslag med begrunnelse om at det ikke var gjennomført tilstrekkelig antall sjømannslegeundersøkelser i dert foregående år*Det er ikke enkelt å oppfylle det kravet når man ikke er godkjent til å undersøke sjøfolk, men det er riktig at det står i forskriften. Samtidig var det kjent at leger som begynte å jobbe på de – nå privatiserte – legekontor for sjømenn, fikk godkjennelse i det de trådte over dørterskelen. . Deltagelse på det årlige møte for sjømannsleger arrangert av Sjøfartsdirektoratet i 1994 hadde også blitt avslått med begrunnelsen plassmangel. Begge henvendelser var fremsendt på brevark fra det private Bergen Medisinske Senter*Etablert i 1986. Senteret ønsket å etablere et tilbud til sjømenn. Da var det kun Legekontor for sjømenn i Bergen som var godkjent. Bergen Medisinske Senter ble i 1989 kjøpt opp av Volvat. og ikke Sjøforsvaret – hvor han også jobbet. For en ung ny doktor som ville inn, var det lite hjelp å hente fra foreningen*«Norsk Forening for Sjøfartsmedisin har hold en lav profil med skiftende ledelse de senere år» stod det å lese i Styrets beretning fra 1995 til 1997. . Vilhelm Koefoed søkte på Sjøforsvarets brevark og fikk godkjenning på første forsøk, men han fikk ikke lov til å praktisere privat.

Det ble tatt mange initiativ. Den ikke godkjente sjømannslegen Jan Sommerfelt-Pettersen sendte brev direkte*SKRIV 1995-02-16 Medisinsk hovedlærer Kapteinløytnant Jan Sommerfelt-Pettersen, KNM Tordenskjold, Sjøforsvaret til Avdelingsdirektør Arne Flåtrud, Sjøfartdirektoratet. til avdelingsdirektør Flåtrud og melde seg på det årlige seminaret Sjøfartsdirektoratet skulle arrangere for godkjente sjømannsleger i mai på Sjøforsvarets brevark. Flåtrud hadde tjenestebakgrunn fra motortorpedobåt og hadde vært løytnant i Sjøforsvaret*Manum, IA. 1999-04-28. Nekrolog Flåtrud, Arne. Aftenposten; 11.. Det kom bekreftelse om plass på seminaret, denne gang på Soria Moria på Holmenkollen. Der hadde foreningen også sitt årsmøte. Koefoed og Sommerfelt-Pettersen møtte selvfølgelig i marineuniform på Soria Moria. Isen var brutt. …

Vilhelm Koefoed dro på Nordisk seminar i «Det Maritime Sundhedsvæsen» arrangert av Søfartsmedicinsk Institut i Esbjerg sammen med Søfartsstyrelsen og Søfartens Arbeidsmiljøråd i Danmark fra 31. mai til 1. juni 1995. Vilhelm Koefoed og Jan Sommerfelt-Pettersen dro på Third International Symposium on Maritime Health i Baltimore i USA fra 6. til 11. juni. Sjøforsvaret betalte.

Den 12. mai hadde Norsk Forening for Sjøfartsmedisin holdt årsmøte og Johan Chr. Foss ble valgt som formann. Jan Sommerfelt Pettersen ble sekretær og Vilhelm F. Koefoed ble kasserer. Da var det ikke behov for Norsk Selskap for Sjøfartsmedisin i Bergen lenger.

21.11 Referansegruppe i sjøfartsmedisin, 1996

Høsten 1996 ønsket foreningen å etablere en sjøfartsmedisinsk referansegruppe. Bakgrunnen var som følger:

«Sjøfartsmedisinsk kompetanse i Norge er temmelig spredt, både organisatorisk, geografisk og faglig. Det er Sjøfartsdirektoratet som har det formelle ansvar for sjøfartsmedisin, men direktoratet har ingen formell medisinsk kompetanse. Helsetilsynet har en lunken holdning til faget, og selv Lægeforeningen har ikke reagert på en ordning hvor ikke-medisinsk personell autoriserer og administrerer sjømannsleger.

Mange leger har tilknytning til sjøfartsmedisin gjennom en rolle eller et engasjement som dekker deler av faget. Det være seg sjømannsmedisin, samfunnsmedisin, cruisemedisin, sjøforsvarsmedisin, offshoremedisin, arbeids-medisin, dykkermedisin, infeksjonsmedisin, tropemedisin, reisemedisin, allmennpraksis, akuttmedisin, telemedisin, skipsfarmasi etc. Fagets mangslungne karakter er definert i den danske boken «Søfarts- og fiskerimedisin» (Esbjerg 1988):

«Søfartsmedisin er et klinisk og samfunnsmedisinsk integreret område, der dækker samtlige medicinske organspecialer. Objektet er sundhedstilstand og trivsel hos mennesker, der arbeider på søen. Søfartsmedicinen interesserer seg også for rammerne for de søfarendes liv, herunder forhold i fysiske og psykiske arbejdsmiljø i videste forstand. ......»

Sjøfartsdirektoratet har derfor etter beste evne måttet henvende seg til fagmiljøer som innehar den kompetanse man i øyeblikket er ute etter. Den medisinske helhetsvurdering vil da ofte gå tapt, og man kan risikere tiltak om er dårlig tilpasset den seilendes totale situasjon. Heri ligger ingen kritikk av direktoratet. De har tvert imot håndtert helsespørsmål vedrørende seilende på en meget fornuftig måte. Men det er lite trolig at Sjøfartsdirektoratet vil få tilført midler som gjør dem i stand til å ansette sin egen lege, som f.eks Kontinentalsokkelkontoret har hatt i mange år.

Av forståelige grunner har dessuten Sjøfartsdirektoratet hovedsakelig befattet seg med forhold knyttet til det regelverk de selv administrerer. Andre medisinske forhold som har like meget med sjøfartsmedisin å gjøre, har derfor bokstavelig talt fått seile sin egen sjø. Såkalt sjøfartsmedisinsk kompetanse er derfor et noe ullent begrep, og omfatter fleire «grenspesialiteter» som Sjøfartsdirektoratet har lite kontakt med.

Norsk forening for sjøfartsmedisin er og vil være et slikt forum som dekker alle relevante forhold innenfor faget. Vi representerer en omfattende kompetanse som hittil har vært lite synlig. Det er styrets ønske og erklærte mål at foreningen blir en uunngåelig høringsinstans i alle sjøfartsmedisinske spørsmål av generell betydning, og at vi blir Sjøfartsdirektoratets formelle rådgiver i slike spørsmål. Det er ikke for å innføre et ekstra ledd i saksbehandlingen, men for at hver sak skal få både den spissfaglige og den medisinske helhetsvurdering den fortjener. Både Helsetilsynet, Lægeforeningen, Sjømannsforbundet, Rederiforbundet og eventuelt andre vil kunne bruke foreningen på samme måte.

Det er selvfølgelig ingen enkeltperson i foreningen som helhet som har den nødvendige kompetanse innenfor alle områder av sjøfartsmedisin. Vi trenger et nettverk av eksperter. Styret ønsker derfor at det opprettes en referansegruppe bestående av leger og annet medisinsk personell som hver for seg har spisskompetanse innenfor sitt fagfelt. En slik gruppe bør utnevnes av styret i foreningen, og fungerer som saksbehandler individuelt, i mindre grupper eller som helhet, avhengig av den aktuelle sak man skal uttale seg om. Medlemmene i referansegruppen skal ikke være på valg, og fungerer så lenge de opprettholder sin kompetanse og selv er interessert.

Grunnet foreningens økonomi, vil et slikt verv være ulønnet. Gevinsten ligger i at man er med på å bygge opp et fagmiljø innenfor sjøfartsmedisin. Kommunikasjonen vil fortrinnsvis foregå pr. vanlig eller elektronisk post eller via telefon eller faks, og det antas at belastningen på hvert enkelt medlem blir liten. Det er naturlig at sekretær i foreningen er gruppens kontaktperson i styret. Gruppen bør være etablert og annonsert innen utgangen av 1996»*1996-08-31 NFSM Referansegruppe i sjøfartsmedisin – Notat..

Foreningen inviterte en del sentrale eksperter til å bli medlemmer i referansegruppen*1996-09-03 NFSM Referansegruppe i sjøfartsmedisin – Skriv.. Formålet var «å samle den kompetanse som finnes i Norge innenfor vårt fagområde.» Foreningens referansegruppe bestod av

• Professor, overlege, spesialist i anestesi Leif Aanderud, Haukeland Sykehus, Bergen.

• Fylkeslege, spesialist i samfunnsmedisin Geir Sverre Braut, Stavanger.

• Professor, spesialist i barnekrirugi, cruisemedisiner, Eilif Dahl, Oslo.

• Sjømannslege Terje Blix Lie, Christianiaklinikken, Oslo.

• Kommandør, professor, spesialist i ØNH, dykkerlege, Otto Inge Molvær, Bergen.

• Bedriftslege, offshoremedisiner, Tor Nome, Stavanger.

• Professor, spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer, sjef for Radio Medico, Aksel Schreiner, Haukeland Sykehus, Bergen.

• Apoteker Anne Lise Solheim, Rosenkrantz Apotek, Oslo.

Sjøfartsdirektoratet ble informert*1997-05-21 SKRIV NFSM til Flåtrud, A Sjøfartsdirektoratet. om at foreningen hadde etablert en referansegruppe og hvem som var dens medlemmer med ønske om at

«vår forening derfor bør være en sentral høringsinstans og kompetansebase i sjøfartsmedisin»*1997-05-25 SKRIV NFSM Referansegruppe..

Foreningen skrev til underdirektør Nordang i Sjøfartsdirektoratet*1997-06-26 SKRIV NFSM til Nordang, K Sjøfartsdirektoratet.:

«Ved etableringen av referansegruppen har Norsk forening for sjøfartsmedisin forsøkt å integrere de mange fagmiljøer som er relevante for sjøfartsmedisin. Vi vil svært gjerne få tilby den kunnskap og kompetanse som ligger i vår referansegruppe i sjøfartsmedisin til Sjøfartsdirektoratet.»

Referansegruppen virket tilsynelatende godt for å profilere foreningen og den faglige kompetanse.

21.12 Foreningen får sitt eget tidsskrift

DoC *Den uortodokse store C i navnet er et ordspill på DOC som er navnet på skipslegen ombord på marinefartøyer. De fleste ombord ved ikke hva lege heter, for han heter DOC. umentum Navale er foreningens tidsskrift og ble første gang utgitt i 1996. I utgangspunktet kom tidsskriftet tre ganger årlig. Siden 2002 har DoCumentum Navale blitt utgitt i samarbeide med Dansk Selskab for Maritim Medicin. Danske redaktører har vært Olaf Chresten Jensen, Jørgen Riis Jeppesen og Henrik Lyngbeck Hansen. Fra 2002 var det mulig å abonnere elektronisk. Fra 2006 har vi hatt en fast spalte fra Norsk Senter for Maritim- og Dykkemedisin*Horneland, AM. 2006. Frå Norsk senter for sjøfartsmedisin. Endeleg i gong. DoCumentum Navale, 11, 2; 5-6.. Fra 2008 ble tidsskriftet kun blitt sendt ut elektronisk. Fra 2013 kom DoCumentum Navale to ganger i året.*Alle tidligere utgaver er tilgjengelig for alle på vår nettside. www.nfmm.no Tidsskriftet inneholdt en del artikler og etter hvert mange faste spalter. En av disse var en gjennomgang av publisert faglitteratur – nasjonalt og internasjonalt – i maritim medisin.

Fra 1996 til 2019 har tidsskriftet kommet i 61 utgaver. Jan Sommerfelt-Pettersen har vært redaktør i hele perioden. Fra 2019 har foreningen og Saniteten i Sjøforsvaret startet opp et samarbeid om tidsskriftet. Redaktør fra Sjøforsvaret er Ole Budal.

Da vi startet opp i 1996 kalte vi DoCumentum Navale et nyhetsbrev og det var ambisjonsnivået. Nyhetsbrevet har utviklet seg gjennom årene og etter hvert har vi begynt å kalle det for et tidsskrift.

21.13 Foreningen får sin egen crest, 1996

I forbindelse med etableringen av et eget tidsskrift oppstod diskusjoner om ikke det var fornuftig at foreningen burde ha et eget merke – på marinesprog heter det en crest.

Efter noen diskusjoner kom styret frem til et passende symbol. Foreningens crest er et anker som er krysset med en æskulapstav omkranset av en slange og ble vedtatt tatt i bruk i 1996*Cresten er inspirert av merket for saniteten i det danske Søvernet. Symbolet er speilvendt i for hold til det som brukes i Danmark. Bruken er godkjent av den daværende sjefen for sundhedstjenesten i den danske marine, Leif Vanggaard. Gitt at vi har 400 år med felles marine med Danmark, er dette en passende løsning på utfordringen om å skaffe foreningen et passende symbol, synes Styret. .

Cresten deles kun ut til spesielt fortjenstfulle. Hittil er det stort sett kun til foreningens æresmedlemmer*Se vedlegg for oversikt over alle foreningens æresmedlemmer med begrunnelse for utdelingen. . Den første som ble utnevnt til æresmedlem i foreningen var Aksel Schreiner.

21.14 Status i foreningen, 1997

Som sagt hadde aktiviteten i foreningen ligget nede frem til 1995. Da Johan Chr Foss ble valgt til formann i 1995, ble det en ny giv i foreningen. I 1995 var det ett betalende medlem, og det var kassereren Vilhelm Koefoed. To år senere var det 118 betalende medlemmer. Foreningens innestående beholdning var mer enn doblet til kr 34 227. Eget tidsskrift var satt igang. Vi hadde vært med på Sjøfartsdirektoratets kurs for sjømannsleger i 1996 og også laget vårt eget kurs på Kielfergen samme år. I 1997 var er stort løft med arrangementet av International Symposium on Maritime Health i Oslo med stor deltagelse. Under symposiet ble en ny internasjonal forening etablert med en foreningens forrige formann, Mohammed Saeme, som første president*Norsk forening for Sjøfartsmedisin. 1995–1997. Styrets beretning..

21.15 Skipslulykker som vi lærte av

Man kan lære av sine feil. På 1990-tallet var det spesielt to hurtigbåtulykker som gav positiv lærdom.